大话西游手游【蒹葭苍苍】【名扬四海】新服预约开启
| Republic of Namibia
百度 |韩国泥浆节时间：7月你领略过数千人涂满泥浆在沙滩狂欢吗？你见识过周身黑泥的性感比基尼女郎吗？你尝试过在泥浆中激情摔跤吗？这一切超乎想象的别样精彩尽在韩国保宁国际泥浆节！推荐酒店：首尔四季2015年10月开业的首尔四季，就位于首尔的心脏地带，韩剧迷钟爱的W-两个世界、任意依恋，还有韩国本土很火的、GoodWife都在此取景，究其原因，想必是被四季无与伦比的国际风尚、成熟优雅和非凡服务所倾倒，齐齐变身四季粉。
(norsk: Namibia, namibiske) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Nasjonalsong | ?Namibia, Land of the Brave? | ||||||
| Motto | Engelsk: Unity, Liberty, Justice (Eining, fred, rettferd) | ||||||
| |||||||
| Offisielle spr?k | Engelsk | ||||||
| Hovudstad | Windhoek | ||||||
| Styresett |
Republikk Netumbo Nandi-Ndaitwah Elijah Ngurare | ||||||
| Flatevidd – Totalt – Andel vatn |
824 292 km2 (33.) 0 % | ||||||
| Folketal – Estimert (2017) – Tettleik |
2 484 780 (140.) 3 /km2 (196.) | ||||||
| Sj?lvstende - Dato |
Fr? S?r-Afrika 21. mars 1990 | ||||||
| Nasjonaldag | 21. mars | ||||||
| BNP – Totalt (2015) – Per innbyggjar |
24 840 mill. USD (132.) 11 500 USD (105.) | ||||||
| Valuta | Namibisk dollar | ||||||
| Tidssone | UTC +1 | ||||||
| Telefonkode | +264 | ||||||
| Toppniv?domene | .na
| ||||||
Namibia er eit land i det s?rlege Afrika. Landet grensar til Angola og Zambia i nord, Botswana i aust og til S?r-Afrika i s?r.
Namn
[endre | endre wikiteksten]Fr? 1884 til 1915 var landet kjent som Tysk S?rvest-Afrika. Etter at S?r-Afrika overtok kontrollen, var landet kjent som S?rvest-Afrika til det blei sj?lvstendig som Namibia i 1990. Namnet ?Namibia? kjem fr? ordet ?namib?, som betyr ‘skjold’ p? spr?ket nama, men blir òg forklart med tilvising til Namib?rkenen.[1]
Geografi
[endre | endre wikiteksten]
Det namibiske landskapet best?r prim?rt av dei sentrale h?glanda der det h?gaste punktet er Brandberg p? 2606 moh. Det sentrale plat?et g?r fr? nord mot s?r og grensar til Namib?rkenen og kystslettene hans i vest, Oranjeelva i s?r og Kalahari?rkenen i aust.
Ei tynn landsstripe i nordaust, kjend som Caprivi-stripa, er den tronge korridoren som blei utforma for at Tyskland skulle f? tilgang til Zambezi-elva.
Ved sida av hovudstaden Windhoek sentralt i landet, er hamnene Walvis Bay og Swakopmund andre viktige byar, i tillegg til Oshakati, Grootfontein, Tsumeb og Keetmanshoop.
Klima
[endre | endre wikiteksten]Namibia er kanskje eit av dei t?rraste landa i verda og har to forskjellige ?rkentypar. Temperaturane er likevel ikkje s? veldig h?ge. Store delar av landet ligg p? eit h?gare plat?, som hindrar sommarvarmen i ? bli altfor sterk. Vintermorgonane kan vere kalde, medan temperaturen p? dagtid vanlegvis g?r over 15 °C. Ei og anna regnbye kan oppst? om vinteren, men det meste av nedb?ren kjem om sommaren i samband med torevêr. Dei gjev derimot sjeldan mykje nedb?r. Windhoek som ligg i dette omr?det har ein ?rleg nedb?rsnormal p? 362 mm.
Langs kysten har ein ?rkenomr?de, noko som er sjeldan ? sj? ved havet. ?rsaka til dette er oppvelling av kaldt havvatn i samband med Benguelastraumen, som f?rer til stabil luft ?ret rundt. Den stabile lufta hindrar at det vert danna regnbyer. T?ke er det derimot mykje av, om lag halvparten av dagane i ?ret, og kystomr?da f?r faktisk tildelt meir vatn gjennom t?ke enn gjennom nedb?r. T?ka kan strekke seg 100 km innover i landet, som kan ha t?ke om lag 60 dagar av ?ret. Her kan ein i tillegg f? lett yr (kalla moetre?n). Temperaturane p? kysten g?r sjeldan under 8 °C eller over 25 °C. Unntaket er n?r varm vind fr? aust str?ymer ned mot kysten. Walvis Bay som ligg p? kysten her har ein ?rleg nedb?rsnormal p? 22 mm.
Historie
[endre | endre wikiteksten]
Dei t?rre omr?da til Namibia har vore folkesette sidan tidlege tider av sanfolk, damara, namaqua og sidan rundt 1300-talet av innvandrande bantufolk som kom med bantu-ekspansjonen.[2] Regionen var ikkje omfattande utforska av europearar f?r p? 1800-talet, d? landet kom under tysk kontroll, bortsett fr? Walvis Bay som var under britisk kontroll. Namibia var kjent som Tysk S?rvest-Afrika og var ein av dei tyske koloniane p? det afrikanske kontinentet fram til fyrste verdskrigen. P? byrjinga av 1900-talet fann folkemordet p? herero- og namafolket stad i landet. Det var det fyrste folkemordet p? 1900-talet, der 100 000 hererofolk og 10 000 namafolk blei drepne.[3][4][5][6][7][8] Landet har framleis ein tyskspr?kleg minoritet.
S?r-Afrika okkuperte kolonien under fyrste verdskrigen og administrerte han som eit mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdskrigen, d? det blei annektert som territorium, utan internasjonal anerkjenning. Namibia blei styrt av S?r-Afrika fram til 1990 under namnet S?rvest-Afrika. S?r-Afrika innf?rte apartheidsystemet sitt i landet, og i 1966 braut det ut full krig mellom S?r-Afrika p? den eine sida og den marxistiske sj?lvstender?rsla SWAPO, st?tta av Angola og Cuba, p? den andre. I 1990 fekk landet sj?lvstende. Walvis Bay blei overgjeve til Namibia i 1994.
Regionar
[endre | endre wikiteksten]Namibia er delt inn i 13 regionar:
Fakta
[endre | endre wikiteksten]- Naturressursar: Diamant, kopar, uran, gull, bly, tinn, litium, kadmium, sink, vanadin, naturgass, vasskraft, fisk
- Folkesetnad: Om lag halvparten av folkesetnaden h?yrer til ovambo-stammen og 9 % h?yrer til kavangos-stammen. Andra stammar er herero, damara, nama, caprivi, buskmenn, bastar og tswana.
- Folkesetnaden sin gjennomsnittleg levealder: 18,3 ?r (2002)
- Folkesetnaden sin gjennomsnittleg levealder: 42,8 ?r (2003)
- Spedbarnsd?ydelegheit: Nesten 7% (2003)
- Religion: kristne 80-90 %, tradisjonelle religionar 10-20%
- Spr?k: Engelsk, afrikaans, tysk, tradisjonelle spr?k m.a. oshivambo, herero og nama.
- Analfabetisme: I 2003 var om lag 15 % av den vaksne folkesetnaden analfabetar
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ John Everett-Heath: ?Namibia? i Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 360.
- ↑ Belda, Pascal (May 2007). Namibia (p? engelsk). MTH Multimedia S.L. ISBN 978-84-935202-1-2.
- ↑ Mahmood Mamdani, When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda, Princeton University Press, Princeton, 2001, p. 12
- ↑ Allan D. Cooper (31. august 2006). ?Reparations for the Herero Genocide: Defining the limits of international litigation?. Oxford Journals African Affairs.
- ↑ ?Remembering the Herero Rebellion?. Deutsche Welle. 1. november 2004.
- ↑ Colonial Genocide and Reparations Claims in the 21st Century: The Socio-Legal Context of Claims under International Law by the Herero against Germany for Genocide in Namibia, 1904-1908 (PSI Reports) by Jeremy Sarkin-Hughes
- ↑ Empire, Colony, Genocide: Conquest, Occupation and Subaltern Resistance in World History (War and Genocide) (War and Genocide) (War and Genocide) A. Dirk Moses -page 296(From Conquest to Genocide: Colonial Rule in German Southwest Africa and German East Africa. 296, (29). Dominik J. Schaller)
- ↑ The Imperialist Imagination: German Colonialism and Its Legacy (Social History, Popular Culture, and Politics in Germany) by Sara L. Friedrichsmeyer, Sara Lennox, and Susanne M. Zantop page 87 University of Michigan Press 1999
- Denne artikkelen bygger p? ?Namibia? fr? Wikipedia p? bokm?l, den 2. juni 2023.
